torsdag 2. mai 2013

Innflytting i 1960


Det er ikke mye skrevet ned om de som bodde der før faren min kjøpte huset i 1954.
I 1960 flytta jeg sammen med mamma, pappa og storesøster inn i annen etasje. Det var tidlig sommer, og i haven sto plommetrærne i full blomst. Hele våren hadde pappa brukt all fritid på å pusse opp leiligheten i annen etasje. I første bodde bestemor og tante. Bestefar var død, og pappa hadde overtatt ansvaret for familiebedriften.
Jeg fikk lekerom i kottet til venstre i karnappet i stua. Det var tapetsert med bamser og figurer til stor begeistring for ei jente på seks år. Det første året sov jeg i soverommet i den delen som da huset var nytt, var klesskap, det var det vi nå kaller walk-in-closette. Ved skolestart året etter fikk jeg eget rom. Faren min hadde slått hull i veggen fra skapet i gangen til soverommet som opprinnelig var en del av hybelen der tegneren og illustratøren Sten Nilsen en gang bodde. Søsteren min fikk stua til rom. Åpningen mellom rommene ble tetta igjen. Jeg fikk nytt teak skrivebord, stol, sovesofa og bokhyller. Hva mer kunne ei skolejente ønske seg? På utsiden av det lave vinduet vokste et stor epletre. Det nådde helt opp til taket på huset, og hver høst modnet det store, herlige, saftige epler på det. Det knaste sprøtt ved første bitt.
Hver julaften morgen dro jeg gardinene til side for å se om det i løpet av natta hadde snødd, for jeg ønska meg så inderlig hvit jul. Og barndommens jul er alltid hvit i mine minner. Sånn ble det værende til storesøster dro hjemmefra. Da ble det på nytt åpning mellom rommene, og veggen mot gangen tetta igjen.
Bestemor var aldri glad i små barn, kan jeg huske. Barn skulle verken sees eller høres. Å få ei aktiv jente i annen etasje, tok sin tid å venne seg til. Tante bakte verdens beste sjokoladekake som jeg faktisk har gjemt oppskriften på. Det er en riktig kaloribombe full av delfiafett og geletopper til pynt. Jeg husker bestemor satt i stolen og tvinnna tommeltotter hvis ho ikke hadde et strikketøy i fanget. Det ble mest strikka sokker som ble julegaver til alle barnebarna, 14 tilsammen.
Tante hadde tid til oss, og ingenting var hyggeligere enn å spille kort ved spisebordet når mørket falt på. Vi spilte vri åtter, gris og gammel jomfru.
I boden som før hadde vært utedoer, innreda jeg "butikk". I hyllene sto det oppstilt tomembalasje av grønnsåpe, vaskepulver, gelepulver, kakao, melis og alt hva en husholdning kunne frambringe av tomme esker og bokser. Riktige kvitteringsblokker og et primitiv kasseapparat sto på benken. Ingenting var overlatt til tilfeldighetene.
Venninnene mine og jeg skifta på å stå bak disken og å være kunder. Det ble handla mye, og praktisk regning fikk ofte store utfordringer. Tida gikk, barn ble til ungdom, og vi fikk nye interesser.
Det året jeg fylte 14, fikk jeg disponere stua til hybelen. Og etter noen år ble åpningen mellom soverommet og stua åpna, og veggen i soverommet tetta. Med ny sjølvalgt tapet, og sterioanlegg på hylla, ble det et krypinn mange misunte meg.
En kveld hadde jeg glemt nøkkelen til utgangsdøra. Hvordan skulle jeg komme meg inn uten å vekke hele huset? Jeg tok stigen som sto opp mot veggen fordi det var maling på gang, og klatra opp og inn i kjøkkenvinduet som sto på gløtt. Da jeg kom ned for å sette stigen på plass, oppdaga jeg at utgangsdøra for en gangs skyld, ikke var låst!




Jeg var ivrig til å stelle i haven, og jeg husker spesielt breina ved enden av bedet mot grusflatene. Den  "friserte" jeg en tidlig vår, og ut på sommeren ga bestemor pappa skryt for at det var blitt så fin. Pappa formidla videre hva bestemor hadde sagt, og fremdeles husker jeg hvor stolt jeg var av den breina!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar