søndag 4. august 2013

Gamle hus er som gamle folk


Det vil sikkert eiere og beboere av gamle hus nikke gjenkjennende til. Man kan tilsynelatende være frisk, men så dukker det helt uventa opp en brist på kroppen. Eller den trenger sårt en behandling for noe som har ligget og gnagd lenge, noe som man utsetter og utsetter å gjøre noe med. Det hangler litt. I andre tilfelle kan det komme noe akutt som gjør at tilværelsen blir snudd opp ned. Det er ikke greit å bli gammel med lekkasjer, knirking i skjelettet, knaking i leddene og sår i huden. Det verste er når man aner fred og ingen fare, man tror at alt er vel, man har rettet og reparert de siste skavankene, så dukker det opp nye på det verst tenkelige øyeblikket. Det vil nok aldri noen ende ta med de gamle husene til tross for lapping og flekking. Det er så mye vi ikke kan forutse...
Det nytter ikke å sette seg ned med hendene i kors, miste motet eller si det ikke er mitt bord. Det gjelder å bite tenna sammen, smile et tappert smil og vente tålmodig på at det går rette veien igjen.
Men de gamle har fred og ro, visdom og en egen evne til å finne løsninger - og krever heller ikke så mye, bare det ikke er smertefullt og livet er et slit. Vi litt yngre steller og bruker energi på å få det til å fungere. Nå er doen tapetsert. Det ble ikke noe luksus, men absolutt bedre enn før. Det får være bra nok!
Så plutselig er veggovnen kald. Det er bare å montere ny før kulda kommer....











Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar